Deabatten er i gang. Den begynte med et blogginnlegg på dennebloggsiden, sener en artikkel i Klassekampen mandag den 04.01.10 Klarer vi å holde hodene kalde og hjertene på rett plass kan dette bli en god debatt som kan styrke både ytringsfriheten og samholdet i det norske samfunnet. Nederst kan VGs kommentar leses.
Andre meninger i Aftenposten.
Aftenposten kommenterer.
Jegg håper at vi klarer å holde et åpent sinn i debatten. Det verste vi nå kan gjøre er å "velge side" eller sette hverandre i bås. Det er kun to sider her: Ytringsfriheten eller manglende respekt for demokrati.
Akhtars frie ytringVG, 5. jan 2010, side 3
SVs stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry (bildet) har med sine uttalelser satt skapet på plass etter drapsforsøket på den danske tegneren Kurt Westergaard.Chaudhry sier at angrepet var en totalt uakseptabel handling, uten forbehold, og at det som skjedde er helt forferdelig for norske og europeiske muslimer, hvor det store flertallet er for ytringsfrihet.Etter terroranslag, drap eller annen voldsbruk utøvd at politiske og religiøse fanatikere som hevder å representere islam, oppstår det en forventning om at muslimer i Norge står frem og fordømmer handlingene.Mange muslimer, og mange etnisk norske, mener denne forventningen er en utidighet. Hvorfor skal ugjerninger til en person som hevder å være muslim indirekte representere andre muslimer som aldri har gjort noen ugjerning? Er ikke dette stigmatiserende gruppetenkning?Nei. Det spesielle med de islamistiske terroristene og voldsutøverne er at de så til de grader begrunner sine handlinger med at det er de, og bare de, som representerer det egentlige islam. Bare de er muslimer etter standarden satt av profeten Muhammed og Allah.Det er bare rett og rimelig at norske muslimer sier høyt og tydelig ifra om at dette er vås, og at voldelige islamistiske fanatikere slett ikke representerer hverken islam eller muslimer, kun sine egne perverterte vrangforestillinger.På samme måte som det er en selvfølge at all verdens kristne kirker skal ta avstand fra voldelige fanatikere som begår avskyelige handlinger de hevder er på vegne av Jesus Kristus og Gud selv. Eller hvem som helst som opplever at urett begås i ens eget navn.Av en eller annen grunn har norske muslimer hatt en del å gå på når det gjelder slik avstandtagen. Jeg vet ikke hvorfor. Men ofte har tausheten og forbeholdene etterlatt et inntrykk av et slags mellomstandpunkt, at man ikke støtter volden og terroren, men at det likevel ikke vil ta seg ut å fordømme den like sterkt for den fortjener.Derfor er Akhtar Chaudhrys usedvanlig klare uttalelser kjærkomne og befriende. Først og fremst fordi de så tydelig får frem at drapsforsøket på Westergaard ikke er begått av en muslim, men av en forrykt person som enten tror han er muslim, eller har politisk nytte av å fremstå som det.
