Akhtar Chaudhry

 
  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Artikler
Artikkler

Rydd opp i taxinæringen!

E-post Skriv ut PDF
Brukervurdering: / 1
DårligBest 

Drosjenæringen i Oslo er i krise. Sjåfører må jobbe urimelig lange dager for å ha en nogenlunde anstendig lønn, prisene har gått dramatisk opp, det har vært mye skattesnusk, det er altfor farlig og uforsvarlig kjøring og for mange ganger opplever en sjåfører som ikke aner hvordan de kjører til de mest sentrale stedene i byen. 

Årsaken ligger kanskje her: For 10 år siden åpnet Høyre og FrP, med støtte fra Krf og Venstre, for et «frislipp» med flere drosjesentraler og flere drosjer. De lovet billigere reiser og bedre service. Osloborgere kan trygt si at så ikke har skjedd. Tvert i mot!  

Altfor mange taxier i gatene har gjort at inntjeningen til sjåførene og eierne har blitt mindre. En må kjøre i langt flere timer for å tjene nok til livets opphold enn tidligere. Mange seriøse sjåfører og eiere har gitt opp. Det beste eksempelet på hvordan det står til er at det er så mange biler i sentrum at det ikke er plass på holdeplassene. Alle er fulle, og taxiene må kjøre hvileløst rundt i håp om å bli kapret for en tur. Det sliter på sjåførene, miljøet og helsa til oss som bor i Oslo. Jobben er blitt slitsom. De som kan, har funnet et annet yrke og en annen arbeidsplass. Altfor mange useriøse aktører florer i næringen. Flere sentraler må konkurrere om sjåfører. Derfor stilles det ikke mange krav til kjørestilen, godt nok kjennskap til byen, holdninger til service og språk. Sånn skal vi ikke ha det i Oslo. 

Like før sommeren fremmer FrP-byråden som har ansvaret for taxipolitikken i byen et forslag om enda flere taxier og enda flere sentraler. Heldigvis fikk SV stoppa forslaget. Taxinæringen i Oslo trenger forutsigbare rammer, færre arbeidsledige taxier og strenge krav til service. I stedet for å være i konstant krig med næringen slik FrP har vært må byen og næringen jobbe sammen for å gjenreise taxiyrket og sikre rammevilkår som gjør det mulig å leve av å kjøre drosje i landets hovedstad. Jeg vil ikke fortsette med å være litt smånervøs for sikkerhet og oppgitt over at sjåføren ikke aner hvor i byen Furuset ligger når jeg setter meg inn i en taxi. 

Nå må du selv komme banen byrådsleder, Stian Berger Røiseland (H). Hviletiden din er over, byrådsleder! Her må det ryddes opp. Straks! 


Akhtar Chaudhry, stortingsrepresentant, SV

Sist oppdatert ( lørdag 04. september 2010 11:04 )
 

Trenger flere med minoritetsbakgrunn i politikken

E-post Skriv ut PDF
Brukervurdering: / 4
DårligBest 

Det er alt for få politikere med minoritetsbakgrunn i landet. Det gjelder bydelsutvalgene, kommunestyrene, fylkestingene, Storting og regjeringsapparat. Det samme er tilfellet innad i partiene. Alt for få i partienes egne organer har minoritetsbakgrunn. Det er et demokratisk problem. Det er viktig at minoritetene er med i politikken. Både for å tilføre politikken sine erfaringer og for å ta ansvar.

Her har partiene gjort altfor dårlig arbeid. Kun 1,3 % av landets folkevalgte har minoritetsbakgrunn. De utgjør 5 % av stemmeberettigede i landet. Partiene må rekruttere flere til politikken, skolere dem og gi dem mulighet til å vise at de vil og kan. SV er et godt eksempel her. I Oslo SV har vi vedtaksfestet at minst to representanter med minoritetsbakgrunn skal sitte i Oslo SVs fylkesstyret. Foran siste tre valg har minst 20 % av våre kandidater til Oslo bystyre hatt minoritetsbakgrunn. Dette gir minoritetene mulighet til å skolere seg og ta ansvar.

Men også minoritetene må ta ansvar. De må bli medlemmer i politiske partier. De må være med og bidra. Mange snakker om skolering. Det er gode kurs, seminar og taler. Men skolering er også å stå på gata i en regnfylt dag og dele ut løpesedler, gå fra dør til dør og legge brosjyrene i postkassene, sitte i lange møter, bruker helger på politikk og reise. Det gjelder å bidra og være tålmodig.

Minoritetene må være ”sultne” etter innflytelse og ansvar. De må kreve ansvar. Men da må de kunne vise at de har vært tålmodige og bidratt.

I tillegg må politikere med minoritetsbakgrunn bli ”vanlige” politikere. De må engasjere seg i vegbygging, byutvikling, petroleumspolitikken, tryggheten til skoleveien, kriminalomsorgen og fiskeripolitikken. De må rett og slett bli vanlige politikere. En må huske at når partiet setter dem til å gjøre en jobb i et bydelsutvalg, kommunestyre, fylkesting, Storting eller i regjering, vil de beste bli valgt. De må være rett og slette duge til jobben. Derfor er det viktig at minoritetene engasjerer seg, tilegner seg kunnskap og erfaring – og så kreve ansvar og innflytelse. Det er en toveisprosess. Begge parter må utvise ansvar.

Sist oppdatert ( tirsdag 13. juli 2010 19:04 )
 


Side 1 av 62